Gå til hovedinnhold

Uferdige Objekt

I dag kommer fire bilder av Baltimoreprosjektet mitt. Jeg starta sammen med venner i Quiltelaget i Elverum, men har mista litt inspirasjonen underveis, i tillegg er det lett å se at fargene har forandra seg på alle disse åra. Jeg hørte om tiårsstofflager i en eller annen sammenheng. Jeg kan definitivt melde meg i den konkurransen.


Min første var druekransen med gul sløyfe. Hver drue er laget rundt hullforsterkere i plast . ( snurpet sammen med tråkletråd, så ble det selvklebende "hullet" fjernet når det var igjen et par sting ved påsying, og fylt med litt vatt før de ble sydd igjen.) Jeg forsto ikke før etterpå at jeg hadde valgt en blokk som var maksimalt arbeidssom.




Men jeg har av en eller annen grunn lett for å velge slik. MYE ARBEID. Ikke lettvindte løsninger.


Så fulgte et overflødighetshorn som ikke ble med på innlastingen denne gangen. Det var mye mindre arbeid på dette. Da hadde jeg møtt damene i Elverum og fått gode råd og ny inspirasjon. Fargene er forsatt i tidstypisk 90-tall.



Etterpå kom den med tulipaner i hvert hjørne. Jeg holder fortsatt fargene, noe som betyr at fremdriften er rimelig bra.




Og så kom første pause. Den varte flere år...Etterhvert kommer kransen med jordbærblad. Bare i grønn. Den oppsto fordi jeg ville ha med meg håndarbeid på en busstur til St. Petersburg. Det gjekk fint. Både turen og kransen. Anbefaler applikasjon på busstur.





Hjertekransen i forrige innlegg ble til som et resultat av en lærebortkveld i et Quiltelag. Nå med stoff fra nytt årtusen...Det ble litt vanskelig å fortsette med de mørke og dunkle fargene fra starten. Og den neste ble en ren rød med franske liljer. Jeg har ikke vært så opptatt av å velge "riktig" i henhold til de reglene som sikkert finnes. Men noen er valgt fordi symbolikken passer. Denne fordi den fremtidige mottakers far var speider. Den franske lilja er symbol for Speiderbevegelsen. Andre er valgt bare fordi de er vakre. Bilder kommer etterhvert.





Den som gav meg størst utfordring er den jeg tror blir vakrest, med roser og fargerike blomster. Og ny pause oppsto. Lang den også. Ikke minst fordi jeg som alltid lider valgets kvaler. Det er ikke så mye som gjenstår, men det hjelper lite når det ligger i skapet. Men som sagt, jeg får fullføre Leannes Hageengler før jeg skal "kvinne meg opp" til ny Baltimoredyst...


Antar at jeg får en utfordring når eller om det blir montering...

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....