Gå til hovedinnhold

Uferdige Objekt

I dag kommer fire bilder av Baltimoreprosjektet mitt. Jeg starta sammen med venner i Quiltelaget i Elverum, men har mista litt inspirasjonen underveis, i tillegg er det lett å se at fargene har forandra seg på alle disse åra. Jeg hørte om tiårsstofflager i en eller annen sammenheng. Jeg kan definitivt melde meg i den konkurransen.


Min første var druekransen med gul sløyfe. Hver drue er laget rundt hullforsterkere i plast . ( snurpet sammen med tråkletråd, så ble det selvklebende "hullet" fjernet når det var igjen et par sting ved påsying, og fylt med litt vatt før de ble sydd igjen.) Jeg forsto ikke før etterpå at jeg hadde valgt en blokk som var maksimalt arbeidssom.




Men jeg har av en eller annen grunn lett for å velge slik. MYE ARBEID. Ikke lettvindte løsninger.


Så fulgte et overflødighetshorn som ikke ble med på innlastingen denne gangen. Det var mye mindre arbeid på dette. Da hadde jeg møtt damene i Elverum og fått gode råd og ny inspirasjon. Fargene er forsatt i tidstypisk 90-tall.



Etterpå kom den med tulipaner i hvert hjørne. Jeg holder fortsatt fargene, noe som betyr at fremdriften er rimelig bra.




Og så kom første pause. Den varte flere år...Etterhvert kommer kransen med jordbærblad. Bare i grønn. Den oppsto fordi jeg ville ha med meg håndarbeid på en busstur til St. Petersburg. Det gjekk fint. Både turen og kransen. Anbefaler applikasjon på busstur.





Hjertekransen i forrige innlegg ble til som et resultat av en lærebortkveld i et Quiltelag. Nå med stoff fra nytt årtusen...Det ble litt vanskelig å fortsette med de mørke og dunkle fargene fra starten. Og den neste ble en ren rød med franske liljer. Jeg har ikke vært så opptatt av å velge "riktig" i henhold til de reglene som sikkert finnes. Men noen er valgt fordi symbolikken passer. Denne fordi den fremtidige mottakers far var speider. Den franske lilja er symbol for Speiderbevegelsen. Andre er valgt bare fordi de er vakre. Bilder kommer etterhvert.





Den som gav meg størst utfordring er den jeg tror blir vakrest, med roser og fargerike blomster. Og ny pause oppsto. Lang den også. Ikke minst fordi jeg som alltid lider valgets kvaler. Det er ikke så mye som gjenstår, men det hjelper lite når det ligger i skapet. Men som sagt, jeg får fullføre Leannes Hageengler før jeg skal "kvinne meg opp" til ny Baltimoredyst...


Antar at jeg får en utfordring når eller om det blir montering...

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Skrivetørke

Egentlig er det helt merkelig. Jeg har en hel masse innlegg i hodet, men når jeg kommer i kontakt med bloggen så vips, er alt helt borte! Det er kanskje like bra, jeg har hatt noen dager med "tåkehode" og det betyr dårlig tilgang til den delen i hjernen som lagrer ord. På begge målføre. Det er ikke noe bedre med andre språk heller. Ikke fordi jeg kan så mange språk altså, men det hadde jo vært en hyggelig bieffekt om ME'n virket slik at når hukommelsetapet setter inn, så kunne jeg slått til med noe jeg ikke kan for eksempel. Som å snakke flytende fransk, italiensk, engelsk eller what ever.. Tåkehjernen er en av de morsomme bieffektene. Jeg sier morsom, selv om det kan diskuteres hvor morsomt det er når det jeg sier kommer ut helt motsatt av det jeg tenkte. Kaldt blir varmt for eksempel. Eller som i går da sursøt saus ble til sutsør saus. Som regel kjenner jeg at det kommer ut feil, men slett ikke alltid. Ansiktsutrykk kan selfølgelig være en pekepinne. Bokstavene er stort...

Snø i mengder..

Etter ei uke med relativ dårlig tilgang både til virtuellt nett og veinett er vi nå i vanlig gjenge igjen. Det medførte   vassmangel, handlestopp og mer til. At veier blir stengt er vi for så vidt vant til, men at det skal bli nattestengt i flere døgn i begge retninger er mer sjeldent. Ei lita uke var det også relativ stor nyhetsdekning fra landsdelen, noe vi heller ikke akkurat er bortskjemt med. Selv om det slett ikke er uvanlig med store snømengder. Det som var litt ekstra denne gangen var vel at det kom så mye på en gang. Det ville liksom ingen ende ta. Men nå har det gitt seg og de siste nedbørsdagene besto av regn, så nå er vi vel mer på normale forhold. At det kommer en halv meter snø på ei natt er ikke akkurat ekstraordinært, men når det ikke stopper måtte det jo bli litt mye til slutt. Det er ikke noe problem for den som kan holde seg innadørs og har hjemmekontor, verre for de som må kjøre tre fire mil for å komme på jobb. De fikk seg et par dager med litt lengre ...