Gå til hovedinnhold

Uferdige Objekt

I dag kommer fire bilder av Baltimoreprosjektet mitt. Jeg starta sammen med venner i Quiltelaget i Elverum, men har mista litt inspirasjonen underveis, i tillegg er det lett å se at fargene har forandra seg på alle disse åra. Jeg hørte om tiårsstofflager i en eller annen sammenheng. Jeg kan definitivt melde meg i den konkurransen.


Min første var druekransen med gul sløyfe. Hver drue er laget rundt hullforsterkere i plast . ( snurpet sammen med tråkletråd, så ble det selvklebende "hullet" fjernet når det var igjen et par sting ved påsying, og fylt med litt vatt før de ble sydd igjen.) Jeg forsto ikke før etterpå at jeg hadde valgt en blokk som var maksimalt arbeidssom.




Men jeg har av en eller annen grunn lett for å velge slik. MYE ARBEID. Ikke lettvindte løsninger.


Så fulgte et overflødighetshorn som ikke ble med på innlastingen denne gangen. Det var mye mindre arbeid på dette. Da hadde jeg møtt damene i Elverum og fått gode råd og ny inspirasjon. Fargene er forsatt i tidstypisk 90-tall.



Etterpå kom den med tulipaner i hvert hjørne. Jeg holder fortsatt fargene, noe som betyr at fremdriften er rimelig bra.




Og så kom første pause. Den varte flere år...Etterhvert kommer kransen med jordbærblad. Bare i grønn. Den oppsto fordi jeg ville ha med meg håndarbeid på en busstur til St. Petersburg. Det gjekk fint. Både turen og kransen. Anbefaler applikasjon på busstur.





Hjertekransen i forrige innlegg ble til som et resultat av en lærebortkveld i et Quiltelag. Nå med stoff fra nytt årtusen...Det ble litt vanskelig å fortsette med de mørke og dunkle fargene fra starten. Og den neste ble en ren rød med franske liljer. Jeg har ikke vært så opptatt av å velge "riktig" i henhold til de reglene som sikkert finnes. Men noen er valgt fordi symbolikken passer. Denne fordi den fremtidige mottakers far var speider. Den franske lilja er symbol for Speiderbevegelsen. Andre er valgt bare fordi de er vakre. Bilder kommer etterhvert.





Den som gav meg størst utfordring er den jeg tror blir vakrest, med roser og fargerike blomster. Og ny pause oppsto. Lang den også. Ikke minst fordi jeg som alltid lider valgets kvaler. Det er ikke så mye som gjenstår, men det hjelper lite når det ligger i skapet. Men som sagt, jeg får fullføre Leannes Hageengler før jeg skal "kvinne meg opp" til ny Baltimoredyst...


Antar at jeg får en utfordring når eller om det blir montering...

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemper...

Mimringa vil ingen ende ta.

Her er jeg i foldeskjørt og med strømpesig. Det bare bobler minner opp og de aller beste er fra somrene som alltid var fine, det var alltid sol, men det rare er at på alle bilder er jeg ganske godt kledt. Er ikke det rart? Men altså. Vi flytta opp på setra når slåtten i bygda var ferdig. Og da bodde vi der resten av sommeren og til langt ut på høsten. Det hendte vi bodde der etter skolen begynte om høsten og da var det nesten hvert år litt styr med skoleskyss. De var ikke særlig fleksible på sånt i gamle dager, på seksti og søttitallet. Jeg gledet meg alltid til vi skulle dra. Det var et skikkelig styr med pakking i flere dager, og forberedelser fra høsten før, faktisk. Når vi først kom på setra, skulle vi være der hele sommeren. Ikke slik som nå, der alle kjører ned i bygda for den minste filleting. Nei vi pakket for sommeren, mel, sukker, grønnsaker, poteter og hjemmelagde hermetiske middager. Fisk fiska fars onkel. Det vi måtte ha av påfyll ble sendt opp med postmannen ...