Gå til hovedinnhold

Amerikapakke!!

For meg har begrepet Amerikapakke fått nytt innhold. Jeg har oppdaget netthandelens fortreffelighet!! Når den blå og røde PRIORITY MAIL-pakken har ankommet huset uten det kritiske fortollingspunktet er dagen fullkommen.


En ikke ubetydelig effekt er forventningen. Og så kommer Dagen pakken ligger i postkassa. Da blir aviser og vinduskonvolutter lagt på vent, og så kommer det morsomme - opplevelsen å pakke opp. Er det slik som jeg håper? Bonus er en liten personlig hilsen i pakka.



Det fine med dette er at jeg alltid får noe som jeg ønsker meg, i alle fall tett opptil. Det kan selfølgelig diskuteres om jeg har bruk for det som kommer, det er et definisjonsspørsmål. Objektivt kan det nok stilles et spørsmålstegn eller to, men rent subjektivt er det ikke tvil. Det er et klart ja,- jeg har bruk for det, og det er flere gode grunner til det.

For det første,- valgmuligheter i stoff. Alle som syr forstår hvor viktig det er å ikke bli stoppet i den kreative prosessen. Særlig av noe så triviellt som å mangle akkurat den fargen.
Det er definitivt ingen samsvar mellom innkjøp og bruk... Men det kan ansees som et midlertidig forhold .. Siden vi bor så provinsiellt er det godt å tenke på at skulle inspirasjon komme helt uventet, ja så er jeg forberedt.


Det er flere faktorer her. Som tilsier et klart JA.


Så kommer kompetansehevingen. Riktignok shoppekompetanse, men det er uansett bedre enn ingen. Det har jeg snakket om før. Ingen tvil om at kompetanse er viktig. Dette er klart uformell kompetanse, men det er ikke uten verdi. Tvert i mot. Det finnes flere eksempler på de som gjort om sine smale kunnskapsfelt til inntekter, heder og ære. Ja nå er jeg ikke helt sikker på om dette vil føre til det, men hvem vet? Muligheten er der.


I tillegg bedre språkferdigheter. Min sjananse fikk i skolen full effekt ved tanken på "pronunciation", og jeg ble ikke så språkmektige som ønsket. Nå antar jeg at ordrekontoret får rykninger av mine kommunikasjonsforsøk, men det fine er det at de er fornøyd bare de selger. De retter ikke bestillinger med rødt blekk..( skrekk og gru og takk og lov )

Og jeg blir litt flinkere for hver gang..

Så er det selfølgelig den hyggelige biten som kan beskrives som en ren lykkefølelse. Å åpne pakker! Og sortere og finne ut hva de kan brukes til og stryke fingrene over og kjenne på nydelige stoff. For ikke snakke om fargene. Å plukke fram, legge sammen med de som matcher og de som ikke gjør. Nyte fargene og uttrykkene. Og glede seg over mulighetene. Kan det være tvil om det er nyttig?Beundring fra min aller beste venninne er heller ikke å forakte. Hun er forlengst innviet, og har bestilt flere pakker! Hun får i tillegg sydd litt også...





Ja det er ikke bare stoff som har ankommet min postkasse heller. Tråd, vatt, og mange nyttige dippedutter som gjør livet til en lek..



Til slutt kommer muligheten for å innvie mine quiltevenner i mysteriet, det heter jo at den største gleda du kan ha, det er å gjøre andre glad...


...Det er lite som slår det å få pakker i posten.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemper...

Mimringa vil ingen ende ta.

Her er jeg i foldeskjørt og med strømpesig. Det bare bobler minner opp og de aller beste er fra somrene som alltid var fine, det var alltid sol, men det rare er at på alle bilder er jeg ganske godt kledt. Er ikke det rart? Men altså. Vi flytta opp på setra når slåtten i bygda var ferdig. Og da bodde vi der resten av sommeren og til langt ut på høsten. Det hendte vi bodde der etter skolen begynte om høsten og da var det nesten hvert år litt styr med skoleskyss. De var ikke særlig fleksible på sånt i gamle dager, på seksti og søttitallet. Jeg gledet meg alltid til vi skulle dra. Det var et skikkelig styr med pakking i flere dager, og forberedelser fra høsten før, faktisk. Når vi først kom på setra, skulle vi være der hele sommeren. Ikke slik som nå, der alle kjører ned i bygda for den minste filleting. Nei vi pakket for sommeren, mel, sukker, grønnsaker, poteter og hjemmelagde hermetiske middager. Fisk fiska fars onkel. Det vi måtte ha av påfyll ble sendt opp med postmannen ...