Gå til hovedinnhold

Skuddårsdag

slik var det i fjor på samme tid...
De fleste februardagene har vært slik...
Blå og vakre.
og arbeidsomme for noen av oss..

Det er helt utrolig at det allerede er mars i morgen. Og skuddårsdag i dag!! Lurer på hvordan det er å ha fødselsdag hvert fjerde år. Det hadde vært no det! Men årringene kommer vel på uansett...
Som dere ser er bildene fra i fjor, det skyldes at fotoapparatet er på skitur i dag. Sammen med Husets Mann og Banksjefen. Sikkert flott med befaring på en dag som denne.

Jeg oppdaga til min overraskelse at det var vårstemning da jeg kom ut. Med rislelyder og god temperatur. Det kan bety kaffe på stabburstrappa i nær framtid. Før om åra har vi starta tidlig, med skinn og fiberpels ( og ofte varmedress ) og termokopper. Men denne sesongen har ikke kommet helt i gang. Ikke solmålingene mine heller. De få dagene det har vært sol har vi ikke vært hjemme og de fleste dagene har hatt veldig variert skydekke. Det har ikke gitt gode muligheter for telling av solminutt....Ja nå er det jo snakk om timer da..

Der fikk jeg endelig venstremarg. Dette er et mysterium. Jeg lurer på mange ting, - skulle gjerne visst hvordan man får brukt "blogger" til å legge inn bilder etterpå?? Å legge inn først går fint. Og hvorfor kan noen bilder forstørres når de klikkes på, andre ikke? Har en liten mistanke om at det skyldes hvilken metode man legger dem inn med....Hmmm.... Skal tro om det er sunt å lure på så mye???

I går kveld ble jeg med ei venninne på møte i Quiltelaget. Det er alltid hyggelig. Det er ekstra morsomt med "vis og tållå", som det kalles her da. Alltid noen som lager masse fint.

Men siden ikke noe er kostnadsfritt, så er ikke formen den beste i dag... litt "frakoblet" kan man trygt si. Men jeg ville så gjerne ut en tur. Til tross for at jeg blir litt satt ut etterpå..
Signalene hjernen sender til fingre og munn og øyne er ikke helt presise på et vis. Kommunikasjonen kroppen i mellom går på en måte litt i stå. Ja ja.. Greit å være alene i dag da, jeg kjenner meg helt klart litt overskya.

Og det på en soldag som denne!

Og mine forsikringer om at "sol, det er noe du har inni deg" - ja jeg innser det,- det holder ikke! Soldager er best!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemper...

Mimringa vil ingen ende ta.

Her er jeg i foldeskjørt og med strømpesig. Det bare bobler minner opp og de aller beste er fra somrene som alltid var fine, det var alltid sol, men det rare er at på alle bilder er jeg ganske godt kledt. Er ikke det rart? Men altså. Vi flytta opp på setra når slåtten i bygda var ferdig. Og da bodde vi der resten av sommeren og til langt ut på høsten. Det hendte vi bodde der etter skolen begynte om høsten og da var det nesten hvert år litt styr med skoleskyss. De var ikke særlig fleksible på sånt i gamle dager, på seksti og søttitallet. Jeg gledet meg alltid til vi skulle dra. Det var et skikkelig styr med pakking i flere dager, og forberedelser fra høsten før, faktisk. Når vi først kom på setra, skulle vi være der hele sommeren. Ikke slik som nå, der alle kjører ned i bygda for den minste filleting. Nei vi pakket for sommeren, mel, sukker, grønnsaker, poteter og hjemmelagde hermetiske middager. Fisk fiska fars onkel. Det vi måtte ha av påfyll ble sendt opp med postmannen ...