Gå til hovedinnhold

Skuddårsdag

slik var det i fjor på samme tid...
De fleste februardagene har vært slik...
Blå og vakre.
og arbeidsomme for noen av oss..

Det er helt utrolig at det allerede er mars i morgen. Og skuddårsdag i dag!! Lurer på hvordan det er å ha fødselsdag hvert fjerde år. Det hadde vært no det! Men årringene kommer vel på uansett...
Som dere ser er bildene fra i fjor, det skyldes at fotoapparatet er på skitur i dag. Sammen med Husets Mann og Banksjefen. Sikkert flott med befaring på en dag som denne.

Jeg oppdaga til min overraskelse at det var vårstemning da jeg kom ut. Med rislelyder og god temperatur. Det kan bety kaffe på stabburstrappa i nær framtid. Før om åra har vi starta tidlig, med skinn og fiberpels ( og ofte varmedress ) og termokopper. Men denne sesongen har ikke kommet helt i gang. Ikke solmålingene mine heller. De få dagene det har vært sol har vi ikke vært hjemme og de fleste dagene har hatt veldig variert skydekke. Det har ikke gitt gode muligheter for telling av solminutt....Ja nå er det jo snakk om timer da..

Der fikk jeg endelig venstremarg. Dette er et mysterium. Jeg lurer på mange ting, - skulle gjerne visst hvordan man får brukt "blogger" til å legge inn bilder etterpå?? Å legge inn først går fint. Og hvorfor kan noen bilder forstørres når de klikkes på, andre ikke? Har en liten mistanke om at det skyldes hvilken metode man legger dem inn med....Hmmm.... Skal tro om det er sunt å lure på så mye???

I går kveld ble jeg med ei venninne på møte i Quiltelaget. Det er alltid hyggelig. Det er ekstra morsomt med "vis og tållå", som det kalles her da. Alltid noen som lager masse fint.

Men siden ikke noe er kostnadsfritt, så er ikke formen den beste i dag... litt "frakoblet" kan man trygt si. Men jeg ville så gjerne ut en tur. Til tross for at jeg blir litt satt ut etterpå..
Signalene hjernen sender til fingre og munn og øyne er ikke helt presise på et vis. Kommunikasjonen kroppen i mellom går på en måte litt i stå. Ja ja.. Greit å være alene i dag da, jeg kjenner meg helt klart litt overskya.

Og det på en soldag som denne!

Og mine forsikringer om at "sol, det er noe du har inni deg" - ja jeg innser det,- det holder ikke! Soldager er best!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....