Gå til hovedinnhold

Jeg ønsker meg dunete englevinger

Jeg har en hemmelig drøm. Ikke så veldig hemmelig heller, når jeg tenker litt etter. Jeg har i mange år lurt på hvor man får tak i disse fine fjørvingene som dukker opp overalt. Særlig i juletider, men av og til ellers også faktisk. Det syns ikke jeg er noe rart. Engler finnes jo hele året de.

De dukker opp i butikkene før jul, på småjenter, på slike engledamer med perfekt lagt sminke,- de er sikkert like vakre uten sminke også.Damene altså. Og med uskyldshvite, kledelige vinger. Til og med på Storbynatt suser de to tullingene Harald og Bård rundt på et slags motorisert balansekjøretøy - med vinger.. Ja nettopp. Vinger. Det slike jeg vil ha. Slike store fine som de har.

Jeg ønsker meg altså vinger. Rasjonelle, fornuftige meg ønsker englevinger

Sjefen kan ikke på noe vis forstå hvorfor. Når sant skal sies så er det veeldig lite som forbinder meg med en engel, med hvite dunete vinger, eller for den saks skyld englefjes. Ikke har jeg lyse krøller. Heller ikke mørke. Jeg ligner kort sagt ikke på en engel. Ikke på noe vis faktisk.
Om noen virkelig vet hvordan engler ser ut da. 
Jeg syns ikke det gjør noe, og ser fortsatt ikke hindringer. Men det gjør altså Sjefen.

- Du trenger da ikke det. Sier han.

- Nei, jeg gjør jo ikke det. Svarer jeg. Litt slik fornuftig tilbake.
- Jeg har jo ikke bruk for det. ( jeg drar på det, - som om det skulle bety noe? )

- Hva skal du med de da? Spør han.

Og det er her jeg får et forklaringsproblem.Det er ikke lett. Hva jeg skal med dem? Si det.

- de er jo fine da... sier jeg.
 - det er mye som er fint, men vi må jo ikka ha alt for det, sier Fornuften selv.

Sant. 
Jeg prøver meg på en slags forklaring om at det hadde jo vært litt morsomt da.

- når skal du bruke de da?

Nå blir det enda vanskeligere å finne en god forklaring. For når bruker man egentlig englevinger? Har man først fått dem, da må man jo nesten bruke de hele tiden. Det kan bli litt vanskelig nå som det er så kaldt mener jeg. Da kan de jo bli ødelagt. Ikke noe er så trist som brukne englevinger. Jeg tenkte først at de kunne henges opp, men det er godt mulig han har rett, vi har ikke noe helt egnet sted for englevinger.

Så nå lurer jeg på hva jeg skal med dem. Jeg lurer også på hvorfor jeg ønsker meg englevinger. Hvorfor i all verden ønsker jeg meg englevinger? Inntil videre fortsetter jeg som "hårdagsengel" uten vinger. Mest praktisk med så mye yttertøy...

Ha ei fin adventstid! Vi snakkes.
Etiketter:

Kommentarer

Anne sa…
Du skal ikke se bort fra at du likevel har dem, bare at de ikke synes med det blotte øyet :)
Det tror nemlig jeg :D
Ha en flott førjulstid!
4. desember 2010 kl. 16:43
merete sa…
Jeg tror også at du har dem allerede, de klør litt der bak og er nok litt i veien i blandt.
Spøk til side, helt realistisk, - jeg har aldri ønsket meg englevinger. Ikke før jeg kom over denne blogposten som refererte til et kreativt "treff" hun hadde vært på, og der det var fjærete englevinger til utlån for å kunne oppdage "englete" sider ved seg selv. Det har jeg tro på, å prøve ut i rollespill hvordan det virkelig "er" å ha synlige englevinger. Tror nok at jeg ville ikle meg dem mest en stille nattestund ned mot havet og vandre langsmed stranden i måneskinn. Kjenne vinden i vingene og filosofere over om glorien må pusses eller om føttene svever akkurat passe høyt over jordnivået :-)
Eller som de gjorde det her på treffet, - utforske engle-aktivitene sammen med en annen (som kan leke med samt holde litt på hemmeligheter).

ønske deg vinger, du, - det høres realistiskt ut å få et synlig bevis som kan brukes i blandt, - god helg!

http://www.jenicamckenzie.com/theonelittleone/2010/10/27/squam-by-the-sea-the-first-few-days.html
4. desember 2010 kl. 22:20
Mjuuugly sa…
Sv: helt enig med deg. Sollys gjør godt på veldig mange måter, men man blir veldig sliten av det. Det merker man jo godt etter en dag i sola!
5. desember 2010 kl. 14:27
Krikri sa…
Du er bare helt herlig, Tingelingeling.

Du hadde ikke vært så herlig om du var bare fornuftig....
5. desember 2010 kl. 18:15
Lappedamen sa…
Jeg synes jammen du skal få tak i slike englevinger. Du får spørre i butikkene som har de i utstillingen. Kanskje du kan henge dem over døren i stedenfor misteltein. Eller hvorfor ikke over sengen....
8. desember 2010 kl. 18:44
Magia da Inês sa…
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
8. desember 2010 kl. 20:37
Anonym sa…
Hei Tingelingeling.
Jeg også tror du har disse vingene, bare at de itte syns.
Jeg pleier å titte innom bloggen din. :-)
11. desember 2010 kl. 23:07
Hege LH sa…
Åja! :-) Englevinger er noe helt eget... skjørt, lett, luftig... har nok vært og tatt borti noen av den små typen... men måtte beherske meg. Nå har jeg fått ei lita jente, så da har jeg i alle fall en unnskyldning hvis jeg skulle få lyst til å gjøre et lite innkjøp... ;-)

Herlig innlegg! :-)
Og snart er det plutselig jul...!
14. desember 2010 kl. 14:26
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...
2 kommentarer
Les mer

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!
4 kommentarer
Les mer

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....
4 kommentarer
Les mer