Gå til hovedinnhold

Jeg ønsker meg dunete englevinger

Jeg har en hemmelig drøm. Ikke så veldig hemmelig heller, når jeg tenker litt etter. Jeg har i mange år lurt på hvor man får tak i disse fine fjørvingene som dukker opp overalt. Særlig i juletider, men av og til ellers også faktisk. Det syns ikke jeg er noe rart. Engler finnes jo hele året de.

De dukker opp i butikkene før jul, på småjenter, på slike engledamer med perfekt lagt sminke,- de er sikkert like vakre uten sminke også.Damene altså. Og med uskyldshvite, kledelige vinger. Til og med på Storbynatt suser de to tullingene Harald og Bård rundt på et slags motorisert balansekjøretøy - med vinger.. Ja nettopp. Vinger. Det slike jeg vil ha. Slike store fine som de har.

Jeg ønsker meg altså vinger. Rasjonelle, fornuftige meg ønsker englevinger

Sjefen kan ikke på noe vis forstå hvorfor. Når sant skal sies så er det veeldig lite som forbinder meg med en engel, med hvite dunete vinger, eller for den saks skyld englefjes. Ikke har jeg lyse krøller. Heller ikke mørke. Jeg ligner kort sagt ikke på en engel. Ikke på noe vis faktisk.
Om noen virkelig vet hvordan engler ser ut da. 
Jeg syns ikke det gjør noe, og ser fortsatt ikke hindringer. Men det gjør altså Sjefen.

- Du trenger da ikke det. Sier han.

- Nei, jeg gjør jo ikke det. Svarer jeg. Litt slik fornuftig tilbake.
- Jeg har jo ikke bruk for det. ( jeg drar på det, - som om det skulle bety noe? )

- Hva skal du med de da? Spør han.

Og det er her jeg får et forklaringsproblem.Det er ikke lett. Hva jeg skal med dem? Si det.

- de er jo fine da... sier jeg.
 - det er mye som er fint, men vi må jo ikka ha alt for det, sier Fornuften selv.

Sant. 
Jeg prøver meg på en slags forklaring om at det hadde jo vært litt morsomt da.

- når skal du bruke de da?

Nå blir det enda vanskeligere å finne en god forklaring. For når bruker man egentlig englevinger? Har man først fått dem, da må man jo nesten bruke de hele tiden. Det kan bli litt vanskelig nå som det er så kaldt mener jeg. Da kan de jo bli ødelagt. Ikke noe er så trist som brukne englevinger. Jeg tenkte først at de kunne henges opp, men det er godt mulig han har rett, vi har ikke noe helt egnet sted for englevinger.

Så nå lurer jeg på hva jeg skal med dem. Jeg lurer også på hvorfor jeg ønsker meg englevinger. Hvorfor i all verden ønsker jeg meg englevinger? Inntil videre fortsetter jeg som "hårdagsengel" uten vinger. Mest praktisk med så mye yttertøy...

Ha ei fin adventstid! Vi snakkes.

Kommentarer

Anne sa…
Du skal ikke se bort fra at du likevel har dem, bare at de ikke synes med det blotte øyet :)
Det tror nemlig jeg :D
Ha en flott førjulstid!
merete sa…
Jeg tror også at du har dem allerede, de klør litt der bak og er nok litt i veien i blandt.
Spøk til side, helt realistisk, - jeg har aldri ønsket meg englevinger. Ikke før jeg kom over denne blogposten som refererte til et kreativt "treff" hun hadde vært på, og der det var fjærete englevinger til utlån for å kunne oppdage "englete" sider ved seg selv. Det har jeg tro på, å prøve ut i rollespill hvordan det virkelig "er" å ha synlige englevinger. Tror nok at jeg ville ikle meg dem mest en stille nattestund ned mot havet og vandre langsmed stranden i måneskinn. Kjenne vinden i vingene og filosofere over om glorien må pusses eller om føttene svever akkurat passe høyt over jordnivået :-)
Eller som de gjorde det her på treffet, - utforske engle-aktivitene sammen med en annen (som kan leke med samt holde litt på hemmeligheter).

ønske deg vinger, du, - det høres realistiskt ut å få et synlig bevis som kan brukes i blandt, - god helg!

http://www.jenicamckenzie.com/theonelittleone/2010/10/27/squam-by-the-sea-the-first-few-days.html
Mjuuugly sa…
Sv: helt enig med deg. Sollys gjør godt på veldig mange måter, men man blir veldig sliten av det. Det merker man jo godt etter en dag i sola!
Krikri sa…
Du er bare helt herlig, Tingelingeling.

Du hadde ikke vært så herlig om du var bare fornuftig....
Lappedamen sa…
Jeg synes jammen du skal få tak i slike englevinger. Du får spørre i butikkene som har de i utstillingen. Kanskje du kan henge dem over døren i stedenfor misteltein. Eller hvorfor ikke over sengen....
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Anonym sa…
Hei Tingelingeling.
Jeg også tror du har disse vingene, bare at de itte syns.
Jeg pleier å titte innom bloggen din. :-)
Hege LH sa…
Åja! :-) Englevinger er noe helt eget... skjørt, lett, luftig... har nok vært og tatt borti noen av den små typen... men måtte beherske meg. Nå har jeg fått ei lita jente, så da har jeg i alle fall en unnskyldning hvis jeg skulle få lyst til å gjøre et lite innkjøp... ;-)

Herlig innlegg! :-)
Og snart er det plutselig jul...!

Populære innlegg fra denne bloggen

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemperaturen er lave

Frøken Blå Tåreperse

Konkurransen hos   Anne på Moseplassen finner du her . Jeg har meldt meg på, men blomstene jeg skulle ta bilde av, var borte. Jeg har nemlig alltid noen overlevere som har sådd og mikset seg selv. Men i år var de fullstendig fraværende. Mystisk.. Til og med fiolene fra min mors hage har forsvunnet. Det måtte anskaffes nye. Det passet derfor kjempefint at Sjefen og Sjefens Sjef skulle innom et Gartneri på sin kystturne. De gjekk til innkjøp av de siste rester av sesongens stemor, ikke nødvendigvis i bare favorittfarger, hva nå det er, men stemor er jo alltid fine. Uansett. Tross alt!  Frøkna over, frøken Blå Tåreperse er mitt bidrag. Det er jammen meg ikke noe rart det blir litt tårevått når sommeren kom og varte en dag, før det ble kjempekaldt, mer nedbør og stor vannføring i elva. Jeg rekker omtrent ikke å ut i shorts og sommerkjole før det er på an igjen med full påkledning! Nå er det like før jeg stiller med stillongs under shortsen! Jeg vil har sommerfølelsen! Nå! Frøkna un

Mars uten snø er som mai uten kvitveis. I 2014.

Her er et blogginnlegg som på mystisk vis ikke har havnet på nett.  Det var skrevet sånn omtrent i mars i 2014...  Jeg deler det nå jeg. Det er litt julestoff, men pytt. Plutselig er det aktuelt igjen,  Vet ikke hvor jeg skal starte. Men altså. Jeg og syvenninne Trine ble med på en syutfordring på nettet i desember. Lurt.  Akkurat som om vi ikke hadde nok å finne på - slik rett innunder jul. Men får si som bestemora mi sa, den som har og gjøra, får og gjøra. Med andre ord, den som har arbeid, får mer arbeid. Og omtrent sånn ble det. Det vil si, for mitt vedkommende, falt et par gjøremål ut, men vi greidde oss fint igjennom jula og hadde flere sorter julekaker enn hva vi har hatt på mange år. Det skulle ikke rart til, ettersom det har vært tomme bokser i fler år. Hva som falt ut? Best å la den ligge, tror jeg. Men vi beholdt i alle fall humøret, og mye av helsen. Altså. Vi ble med på Bonnies desembermysterie.  Celtic Solstice Mystery.    Og det har vært kjempemo