Gå til hovedinnhold

Mammaraid..

Vi mammaene hadde lenge tenkt å besøke de håpefulle som flytta til Telemark nå i høst. Jeg kaller det svigermortur, men prinsessen og hennes mor, syntes mammaraid hørtes litt bedre ut. Så da ble det det. Mammaraid.

Vi fikk tilfredstilt "mothering"- behovet og sjekka at de bor greit. Takk og lov. Litt lite vindu på stua, men ellers fint.

Det var gørlangt og vi brukte en hel dag på å reise. Togbillettene var bestillt i god tid, og vi fikk minipris på maxi avstand. Dro hjemmefra i nitida en mandagsmorgen og var ikke fremme før dagsrevyen.
Dovrebanen har stort sett nye togsett, med sine feil og mangler. Nå virker det som om de alltid er fulle. Heldigvis fikk vi sitte riktig vei, slik at vi slapp å jakte på sete i kjøreretningen. Og heldigvis var det denne gangen varmt nok. Når Prinsessemammaen trylla fram fine smørbrød, ble det helt topp. I tillegg var toget i rute.

Etter togskifte på Sentralbanestasjonen ble vi sittende feil vei på et gørgammelt tog.
Bagasjehylla var av den gamle typen med nett, rullgardina hadde den samme gamle, gode kvalitetet i både gardin og festeanordning. Det var solide jakkeknagger av metall. Tror vannflaskene i enden på vogna manglet?
Setene hadde nok sett sine beste dager, med nakkestøtter som gjorde at vi knekte nakken fremover og fikk full oversikt over gulvbelegget. Tror ikke jeg har vært i så gammal togvogn siden jeg var på jernbanemuseet på Hamar i 1995..
Nostalgisk opplevelse.

Etterhvert ble det færre passasjerer, og litt om litt fikk vi heldigvis sitte riktig vei. Da lokførerene opplyste at de ville koble fra de bakerste vognene, ble jeg et øyeblikk litt i tvil om vi kanskje var i en av dem.. Skulle tatt seg ut.

Vi kom til riktig sted, ble henta på stasjonen og fikk servert lammkjøttboller med speltrisotto og korianderpesto da vi kom hjem. Nydelig mat! Vi ble tatt veldig godt vare på, og jeg kjenner jeg er kjempestolt over de flotte ungdommene.


Det ble en veldig rolig dag først, og så en skikkelig jentedag med masse klesbutikker og noen andre fine. Og ikke minst en hyggelig lunsj på et trivelig sted med utsikt over elva. Det var eksamenstid for studenten, men vi fikk spist middag sammen på kvelden. 

Pusekatten syntes også det var fint med besøk slik at han fikk vise sine nye kunster. Han har lært å hoppe opp å ta små pappballer i luften, for så å gå tilbake til den tålmodige læremesteren for å legge den foran ham. Slik at de kan gjenta suksessen. Pussi.(g).katt..

Ha det fint så lenge! Vi sees!
Etiketter:

Kommentarer

Malin* sa…
Det var veldig fint med besøk, dere må komme på raid flere ganger :)
2. desember 2010 kl. 12:04
Vibekes lille ullne sa…
Det hørtes ut som en fin (og litt slitsom?) tur! Spennende å se hvordan ungene skikker seg, og ikke noe er bedre enn at de har det bra! Selv om de er flyttet hjemmefra, er det jo kjempeviktig hvordan det går med dem.

Ønsker deg en fortsatt fin første adventsuke! Klem fra Vibeke :)
2. desember 2010 kl. 13:20
LeKaQuilt sa…
Litt av en reise! Men vel verd når en kommer frem til deilig mat og nydelig pus som kan sine triks :o)
2. desember 2010 kl. 15:43
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...
2 kommentarer
Les mer

Skrivetørke

Egentlig er det helt merkelig. Jeg har en hel masse innlegg i hodet, men når jeg kommer i kontakt med bloggen så vips, er alt helt borte! Det er kanskje like bra, jeg har hatt noen dager med "tåkehode" og det betyr dårlig tilgang til den delen i hjernen som lagrer ord. På begge målføre. Det er ikke noe bedre med andre språk heller. Ikke fordi jeg kan så mange språk altså, men det hadde jo vært en hyggelig bieffekt om ME'n virket slik at når hukommelsetapet setter inn, så kunne jeg slått til med noe jeg ikke kan for eksempel. Som å snakke flytende fransk, italiensk, engelsk eller what ever.. Tåkehjernen er en av de morsomme bieffektene. Jeg sier morsom, selv om det kan diskuteres hvor morsomt det er når det jeg sier kommer ut helt motsatt av det jeg tenkte. Kaldt blir varmt for eksempel. Eller som i går da sursøt saus ble til sutsør saus. Som regel kjenner jeg at det kommer ut feil, men slett ikke alltid. Ansiktsutrykk kan selfølgelig være en pekepinne. Bokstavene er stort...
6 kommentarer
Les mer

Snø i mengder..

Etter ei uke med relativ dårlig tilgang både til virtuellt nett og veinett er vi nå i vanlig gjenge igjen. Det medførte   vassmangel, handlestopp og mer til. At veier blir stengt er vi for så vidt vant til, men at det skal bli nattestengt i flere døgn i begge retninger er mer sjeldent. Ei lita uke var det også relativ stor nyhetsdekning fra landsdelen, noe vi heller ikke akkurat er bortskjemt med. Selv om det slett ikke er uvanlig med store snømengder. Det som var litt ekstra denne gangen var vel at det kom så mye på en gang. Det ville liksom ingen ende ta. Men nå har det gitt seg og de siste nedbørsdagene besto av regn, så nå er vi vel mer på normale forhold. At det kommer en halv meter snø på ei natt er ikke akkurat ekstraordinært, men når det ikke stopper måtte det jo bli litt mye til slutt. Det er ikke noe problem for den som kan holde seg innadørs og har hjemmekontor, verre for de som må kjøre tre fire mil for å komme på jobb. De fikk seg et par dager med litt lengre ...
2 kommentarer
Les mer