Gå til hovedinnhold

Mammaraid..

Vi mammaene hadde lenge tenkt å besøke de håpefulle som flytta til Telemark nå i høst. Jeg kaller det svigermortur, men prinsessen og hennes mor, syntes mammaraid hørtes litt bedre ut. Så da ble det det. Mammaraid.

Vi fikk tilfredstilt "mothering"- behovet og sjekka at de bor greit. Takk og lov. Litt lite vindu på stua, men ellers fint.

Det var gørlangt og vi brukte en hel dag på å reise. Togbillettene var bestillt i god tid, og vi fikk minipris på maxi avstand. Dro hjemmefra i nitida en mandagsmorgen og var ikke fremme før dagsrevyen.
Dovrebanen har stort sett nye togsett, med sine feil og mangler. Nå virker det som om de alltid er fulle. Heldigvis fikk vi sitte riktig vei, slik at vi slapp å jakte på sete i kjøreretningen. Og heldigvis var det denne gangen varmt nok. Når Prinsessemammaen trylla fram fine smørbrød, ble det helt topp. I tillegg var toget i rute.

Etter togskifte på Sentralbanestasjonen ble vi sittende feil vei på et gørgammelt tog.
Bagasjehylla var av den gamle typen med nett, rullgardina hadde den samme gamle, gode kvalitetet i både gardin og festeanordning. Det var solide jakkeknagger av metall. Tror vannflaskene i enden på vogna manglet?
Setene hadde nok sett sine beste dager, med nakkestøtter som gjorde at vi knekte nakken fremover og fikk full oversikt over gulvbelegget. Tror ikke jeg har vært i så gammal togvogn siden jeg var på jernbanemuseet på Hamar i 1995..
Nostalgisk opplevelse.

Etterhvert ble det færre passasjerer, og litt om litt fikk vi heldigvis sitte riktig vei. Da lokførerene opplyste at de ville koble fra de bakerste vognene, ble jeg et øyeblikk litt i tvil om vi kanskje var i en av dem.. Skulle tatt seg ut.

Vi kom til riktig sted, ble henta på stasjonen og fikk servert lammkjøttboller med speltrisotto og korianderpesto da vi kom hjem. Nydelig mat! Vi ble tatt veldig godt vare på, og jeg kjenner jeg er kjempestolt over de flotte ungdommene.


Det ble en veldig rolig dag først, og så en skikkelig jentedag med masse klesbutikker og noen andre fine. Og ikke minst en hyggelig lunsj på et trivelig sted med utsikt over elva. Det var eksamenstid for studenten, men vi fikk spist middag sammen på kvelden. 

Pusekatten syntes også det var fint med besøk slik at han fikk vise sine nye kunster. Han har lært å hoppe opp å ta små pappballer i luften, for så å gå tilbake til den tålmodige læremesteren for å legge den foran ham. Slik at de kan gjenta suksessen. Pussi.(g).katt..

Ha det fint så lenge! Vi sees!

Kommentarer

Malin* sa…
Det var veldig fint med besøk, dere må komme på raid flere ganger :)
Det hørtes ut som en fin (og litt slitsom?) tur! Spennende å se hvordan ungene skikker seg, og ikke noe er bedre enn at de har det bra! Selv om de er flyttet hjemmefra, er det jo kjempeviktig hvordan det går med dem.

Ønsker deg en fortsatt fin første adventsuke! Klem fra Vibeke :)
LeKaQuilt sa…
Litt av en reise! Men vel verd når en kommer frem til deilig mat og nydelig pus som kan sine triks :o)

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemper...

Mimringa vil ingen ende ta.

Her er jeg i foldeskjørt og med strømpesig. Det bare bobler minner opp og de aller beste er fra somrene som alltid var fine, det var alltid sol, men det rare er at på alle bilder er jeg ganske godt kledt. Er ikke det rart? Men altså. Vi flytta opp på setra når slåtten i bygda var ferdig. Og da bodde vi der resten av sommeren og til langt ut på høsten. Det hendte vi bodde der etter skolen begynte om høsten og da var det nesten hvert år litt styr med skoleskyss. De var ikke særlig fleksible på sånt i gamle dager, på seksti og søttitallet. Jeg gledet meg alltid til vi skulle dra. Det var et skikkelig styr med pakking i flere dager, og forberedelser fra høsten før, faktisk. Når vi først kom på setra, skulle vi være der hele sommeren. Ikke slik som nå, der alle kjører ned i bygda for den minste filleting. Nei vi pakket for sommeren, mel, sukker, grønnsaker, poteter og hjemmelagde hermetiske middager. Fisk fiska fars onkel. Det vi måtte ha av påfyll ble sendt opp med postmannen ...