Gå til hovedinnhold

Rosa knupper og små prinsesser...

Måtte bare vise dere kaktusen min. 
Den blomster på tross av og ikke på grunn av. 
Den får ikke regelmessig vann eller gjødning, 
- ble utsatt for frysetørking i januar, og den har alt litt for lite jord. 
Anyway..

Den kom med vakre rosa knupper og åpenbarte etterhvert.......

sjokkerende skjønnhet...

Snakk om å blomstre under skrinne kår!
Jeg har gledet meg stort over disse store rosa lykkebombene i over ei uke nå.
Og har tatt alt for mange bilder....

I dag har jeg gledet meg over en annen koselig begivenhet også. 
 Jeg møtte ei bittelita prinsesse og mammaen hennes som er ei venninne av meg. 
De er på et lite hjemmebesøk fra Canada, og jeg var heldig og traff dem i dag. 
Prinsessa er ei helt ekte sovedokke på bare to måneder, 
og er søt som en rosenknupp!!

Eller en epleblomstknupp.. 
eller rett og slett bare enda søtere!! 

Rent ut sagt ei ekte prinsesse.
Rosa prinsesse.


Det var dagens rosasøte melding.... 
Hei så lenge. 
Vi snakkes. 

Kommentarer

åhhh,de lukter så godt desse nye verdensborgerene, å berre sitte å se på at de sover,høre pusten deres er som balsam for sjelen-de er så vakre ! Heldige du :)
Unknown sa…
Så mange fine! Tror forresten en del av de kaktusene der blomstrer bedre når de får en kuldeperiode. Mine (nokså like) begynte å blomstre etter at jeg lot dem stå ute om høsten til de nesten frøs ihjel - så nå gjør jeg det hver høst, og de blomstrer nesten hele vinteren :)
Nydelige kaktusen! Det er derfor jeg liker stauder også, de blomstrer uten å trenge så mye stull og stell.

Den veska under var råfin! Må nok gå for en langt enklere variant hvis jeg skal prøve. Frihåndsquilting har jeg faktisk slutta med ( i den lille grad jeg syr) Oppdaget at det var alt for energikrevende, hvertfall for meg som har så lite rutine. Likte fargene veldig godt på veska også jeg. den passet jo til alt! :)

Klem fra Vibekes lille grønne

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Skrivetørke

Egentlig er det helt merkelig. Jeg har en hel masse innlegg i hodet, men når jeg kommer i kontakt med bloggen så vips, er alt helt borte! Det er kanskje like bra, jeg har hatt noen dager med "tåkehode" og det betyr dårlig tilgang til den delen i hjernen som lagrer ord. På begge målføre. Det er ikke noe bedre med andre språk heller. Ikke fordi jeg kan så mange språk altså, men det hadde jo vært en hyggelig bieffekt om ME'n virket slik at når hukommelsetapet setter inn, så kunne jeg slått til med noe jeg ikke kan for eksempel. Som å snakke flytende fransk, italiensk, engelsk eller what ever.. Tåkehjernen er en av de morsomme bieffektene. Jeg sier morsom, selv om det kan diskuteres hvor morsomt det er når det jeg sier kommer ut helt motsatt av det jeg tenkte. Kaldt blir varmt for eksempel. Eller som i går da sursøt saus ble til sutsør saus. Som regel kjenner jeg at det kommer ut feil, men slett ikke alltid. Ansiktsutrykk kan selfølgelig være en pekepinne. Bokstavene er stort...

Snø i mengder..

Etter ei uke med relativ dårlig tilgang både til virtuellt nett og veinett er vi nå i vanlig gjenge igjen. Det medførte   vassmangel, handlestopp og mer til. At veier blir stengt er vi for så vidt vant til, men at det skal bli nattestengt i flere døgn i begge retninger er mer sjeldent. Ei lita uke var det også relativ stor nyhetsdekning fra landsdelen, noe vi heller ikke akkurat er bortskjemt med. Selv om det slett ikke er uvanlig med store snømengder. Det som var litt ekstra denne gangen var vel at det kom så mye på en gang. Det ville liksom ingen ende ta. Men nå har det gitt seg og de siste nedbørsdagene besto av regn, så nå er vi vel mer på normale forhold. At det kommer en halv meter snø på ei natt er ikke akkurat ekstraordinært, men når det ikke stopper måtte det jo bli litt mye til slutt. Det er ikke noe problem for den som kan holde seg innadørs og har hjemmekontor, verre for de som må kjøre tre fire mil for å komme på jobb. De fikk seg et par dager med litt lengre ...