Jeg har en hemmelig drøm. Ikke så veldig hemmelig heller, når jeg tenker litt etter. Jeg har i mange år lurt på hvor man får tak i disse fine fjørvingene som dukker opp overalt. Særlig i juletider, men av og til ellers også faktisk. Det syns ikke jeg er noe rart. Engler finnes jo hele året de.
De dukker opp i butikkene før jul, på småjenter, på slike engledamer med perfekt lagt sminke,- de er sikkert like vakre uten sminke også.Damene altså. Og med uskyldshvite, kledelige vinger. Til og med på Storbynatt suser de to tullingene Harald og Bård rundt på et slags motorisert balansekjøretøy - med vinger.. Ja nettopp. Vinger. Det slike jeg vil ha. Slike store fine som de har.
Jeg ønsker meg altså vinger. Rasjonelle, fornuftige meg ønsker englevinger
Sjefen kan ikke på noe vis forstå hvorfor. Når sant skal sies så er det veeldig lite som forbinder meg med en engel, med hvite dunete vinger, eller for den saks skyld englefjes. Ikke har jeg lyse krøller. Heller ikke mørke. Jeg ligner kort sagt ikke på en engel. Ikke på noe vis faktisk.
Om noen virkelig vet hvordan engler ser ut da.
Jeg syns ikke det gjør noe, og ser fortsatt ikke hindringer. Men det gjør altså Sjefen.
- Du trenger da ikke det. Sier han.
- Nei, jeg gjør jo ikke det. Svarer jeg. Litt slik fornuftig tilbake.
- Jeg har jo ikke bruk for det. ( jeg drar på det, - som om det skulle bety noe? )
- Hva skal du med de da? Spør han.
Og det er her jeg får et forklaringsproblem.Det er ikke lett. Hva jeg skal med dem? Si det.
- de er jo fine da... sier jeg.
- det er mye som er fint, men vi må jo ikka ha alt for det, sier Fornuften selv.
Sant.
Jeg prøver meg på en slags forklaring om at det hadde jo vært litt morsomt da.
- når skal du bruke de da?
Nå blir det enda vanskeligere å finne en god forklaring. For når bruker man egentlig englevinger? Har man først fått dem, da må man jo nesten bruke de hele tiden. Det kan bli litt vanskelig nå som det er så kaldt mener jeg. Da kan de jo bli ødelagt. Ikke noe er så trist som brukne englevinger. Jeg tenkte først at de kunne henges opp, men det er godt mulig han har rett, vi har ikke noe helt egnet sted for englevinger.
Så nå lurer jeg på hva jeg skal med dem. Jeg lurer også på hvorfor jeg ønsker meg englevinger. Hvorfor i all verden ønsker jeg meg englevinger? Inntil videre fortsetter jeg som "hårdagsengel" uten vinger. Mest praktisk med så mye yttertøy...
Ha ei fin adventstid! Vi snakkes.
De dukker opp i butikkene før jul, på småjenter, på slike engledamer med perfekt lagt sminke,- de er sikkert like vakre uten sminke også.Damene altså. Og med uskyldshvite, kledelige vinger. Til og med på Storbynatt suser de to tullingene Harald og Bård rundt på et slags motorisert balansekjøretøy - med vinger.. Ja nettopp. Vinger. Det slike jeg vil ha. Slike store fine som de har.
Jeg ønsker meg altså vinger. Rasjonelle, fornuftige meg ønsker englevinger
Sjefen kan ikke på noe vis forstå hvorfor. Når sant skal sies så er det veeldig lite som forbinder meg med en engel, med hvite dunete vinger, eller for den saks skyld englefjes. Ikke har jeg lyse krøller. Heller ikke mørke. Jeg ligner kort sagt ikke på en engel. Ikke på noe vis faktisk.
Om noen virkelig vet hvordan engler ser ut da.
Jeg syns ikke det gjør noe, og ser fortsatt ikke hindringer. Men det gjør altså Sjefen.
- Du trenger da ikke det. Sier han.
- Nei, jeg gjør jo ikke det. Svarer jeg. Litt slik fornuftig tilbake.
- Jeg har jo ikke bruk for det. ( jeg drar på det, - som om det skulle bety noe? )
- Hva skal du med de da? Spør han.
Og det er her jeg får et forklaringsproblem.Det er ikke lett. Hva jeg skal med dem? Si det.
- de er jo fine da... sier jeg.
- det er mye som er fint, men vi må jo ikka ha alt for det, sier Fornuften selv.
Sant.
Jeg prøver meg på en slags forklaring om at det hadde jo vært litt morsomt da.
- når skal du bruke de da?
Nå blir det enda vanskeligere å finne en god forklaring. For når bruker man egentlig englevinger? Har man først fått dem, da må man jo nesten bruke de hele tiden. Det kan bli litt vanskelig nå som det er så kaldt mener jeg. Da kan de jo bli ødelagt. Ikke noe er så trist som brukne englevinger. Jeg tenkte først at de kunne henges opp, men det er godt mulig han har rett, vi har ikke noe helt egnet sted for englevinger.
Så nå lurer jeg på hva jeg skal med dem. Jeg lurer også på hvorfor jeg ønsker meg englevinger. Hvorfor i all verden ønsker jeg meg englevinger? Inntil videre fortsetter jeg som "hårdagsengel" uten vinger. Mest praktisk med så mye yttertøy...
Ha ei fin adventstid! Vi snakkes.
Kommentarer
Det tror nemlig jeg :D
Ha en flott førjulstid!
Spøk til side, helt realistisk, - jeg har aldri ønsket meg englevinger. Ikke før jeg kom over denne blogposten som refererte til et kreativt "treff" hun hadde vært på, og der det var fjærete englevinger til utlån for å kunne oppdage "englete" sider ved seg selv. Det har jeg tro på, å prøve ut i rollespill hvordan det virkelig "er" å ha synlige englevinger. Tror nok at jeg ville ikle meg dem mest en stille nattestund ned mot havet og vandre langsmed stranden i måneskinn. Kjenne vinden i vingene og filosofere over om glorien må pusses eller om føttene svever akkurat passe høyt over jordnivået :-)
Eller som de gjorde det her på treffet, - utforske engle-aktivitene sammen med en annen (som kan leke med samt holde litt på hemmeligheter).
ønske deg vinger, du, - det høres realistiskt ut å få et synlig bevis som kan brukes i blandt, - god helg!
http://www.jenicamckenzie.com/theonelittleone/2010/10/27/squam-by-the-sea-the-first-few-days.html
Du hadde ikke vært så herlig om du var bare fornuftig....
Jeg også tror du har disse vingene, bare at de itte syns.
Jeg pleier å titte innom bloggen din. :-)
Herlig innlegg! :-)
Og snart er det plutselig jul...!