Gå til hovedinnhold

Inspirasjon og balsam for sjelen..


I går kveld var det møte i quiltelaget med Hege som gjest som snakket om ufoer, inspirasjon og sitt quilteliv. Det var utrolig morsomt og inspirerende, og for meg var det en opplevelse å endelig møte en som har det slik som meg.. I alle fall litt slik som meg.

For hun hadde mange ufoer, en koffert full !! Og det uslåelige argument er at de tar enda mer plass med vatt.. Så lurt!
Men i motsetning til meg hadde hun mye ferdig også...


For jeg begynner lett på noe nytt.. Det er ALLTID en grunn til å begynne med noe nytt. Ja det er for så vidt alltid en grunn til at ting blir lagt på vent også.


Jeg har alltid likt å være i den tilstanden når noe begynner, og finne ut av ting. Å løse noe. Gjerne noe som er litt innviklet og arbeidskrevende. Da holder inspirasjonen og alt går så fint, men når løsningen er på plass,- DA er det bittelitt over... Sant og si har jeg følt meg litt alene med denne, skal jeg si egenskapen. Rart med det, det er godt når det finnes noen flere der ute...


Jeg har mange venninner som ikke greier å ha halvferdig arbeid liggende, og prektige som de er,- ting blir ferdig !! Og jeg føler meg som en fra en annen planet når de snakker om å avslutte før de begynner på noe nytt...


Det er ikke det at jeg ikke syns det er fint å bli ferdig, men det er jo så mye morsomt å finne ut... Alt for lenge å vente til jeg blir ferdig.

Etter i går ble jeg ekstra inspirert til å finne fargekombinasjoner i bilder jeg liker. Jeg har alltid samla på det meste, innimellom syns Sjefen det tar overhånd og vi kaster. I fjor kasta vi mange årganger med boligmagasin, og i går kveld fikk jeg bekreftet min mistanke.. Det skulle vi ikke gjort...

På den andre side, antar jeg inspirasjonen i det som er igjen er nok til maaaaaaaaange prosjekt..

Og de nye impulsene om bilderedigering øker mulighetene enda mer...

Kommentarer

Hege LH sa…
Så fint skrevet! Og for en koselig blogg, og fine bilder, jeg linker til deg jeg også. Her kommer jeg innom igjen. ;-)

Har lyst til å sy videre på Bow-tie blokkene mine, og teste om sløyfeknutene funker. Veldig nysgjerrig på det ja. :-)

Blir spennende å se nye prosjekter fra deg!
Laila sa…
Hei. Godt det er flere som jobber fortere med hodet enn med fingrene. Hodet mitt er alltid i full gang med nye ting nar jeg som du har funnet ut hvordan tingene eller teppene blir.(Egentlig tror jeg vi er mange)
Ha en flott kveld med masse ideer og mye ønske sying. ;-)
Sigrun sa…
Velkommen i UFO-klubben! Jeg er som deg, stadig nye ting jeg har lyst til å prøve. Jeg liker utfordringer, og noen er jo så smarte at de lager ufo-utfordringer og da er jeg kjapp med å melde meg på, ellers hadde jeg aldri fått gjot dem ferdige....
Jeg er spent på knutene dine Hege, kan det resultere i no tidsbesparende tro? Koselig at du likte siden min.. Det er alltid hyggelig å få gode tilbakemeldinger! Fint å få støtte av Laila og Sigrun også!!Og ja strengt tatt tror jeg også at vi er mange. Men det var utrolig befriende å høre på Hege som "sto frem" med ufoenen sine!!
Klem og takk for respons. Veldig hyggelig med kommentarer!!
Blir så glad!!;-)

Populære innlegg fra denne bloggen

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemper...

Frøken Blå Tåreperse

Konkurransen hos   Anne på Moseplassen finner du her . Jeg har meldt meg på, men blomstene jeg skulle ta bilde av, var borte. Jeg har nemlig alltid noen overlevere som har sådd og mikset seg selv. Men i år var de fullstendig fraværende. Mystisk.. Til og med fiolene fra min mors hage har forsvunnet. Det måtte anskaffes nye. Det passet derfor kjempefint at Sjefen og Sjefens Sjef skulle innom et Gartneri på sin kystturne. De gjekk til innkjøp av de siste rester av sesongens stemor, ikke nødvendigvis i bare favorittfarger, hva nå det er, men stemor er jo alltid fine. Uansett. Tross alt!  Frøkna over, frøken Blå Tåreperse er mitt bidrag. Det er jammen meg ikke noe rart det blir litt tårevått når sommeren kom og varte en dag, før det ble kjempekaldt, mer nedbør og stor vannføring i elva. Jeg rekker omtrent ikke å ut i shorts og sommerkjole før det er på an igjen med full påkledning! Nå er det like før jeg stiller med stillongs under shortsen! Jeg vil har sommerfølelsen! Nå! ...

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...