Gå til hovedinnhold

Med hjarte på rette staden 2

I dag må det litt oppattrydding til. Hjertene fra i går forsvant ut fra teksten, i min iver etter å forandre malen til bloggen. Så her kommer mine Valentin hjerter. Enkelte familiemedlemmer vil si at det slett ikke er uventa. Å ikke bestemme meg altså. Målet var å finne den jeg likte best. En umulig oppgave...Det er vanskelig å bestemme seg... Av og til kunne jeg tenke meg å like bare en ting. Men det gjør jeg altså ikke. Jeg har lett for å syns at det meste har sjarm.. Det sier seg sjøl at det tar litt tid i beslutningsfasen. Men det medførte jo at hjertene kom på riktig dag i det minste. Posted by Picasa
Det er fortsatt overskya og lett snøvær, så mine solmålinger går dårlig. Det er heller ingen fare for snømangel i vinterferien. Men kveldene har blitt mye lysere og jeg syns tia går fort. Vips så kjem våren..

I kveld er det quiltekafe i Quiltelaget mitt, men jeg slått meg til ro med å være hjemme denne gangen. Det har vært litt for mange aktiviteter, og jeg må desverre sortere ut det morsomste denne uka. Det blir pizza i heimen i stedet. Fint det også. Ikke minst fordi Nestsjefen ( han påstår at han ikke er Sjefen,- da blir det to Nestsjefer da..) har kjøpt med pizza fra Peppes. Det betyr kjøkkenfridag...

Og så fikk jeg et veldig hyggelig kort i dag med Valentin ønsker og sammen med et avisutklipp. Å bli gjenstand for omtanken fra en snill brevsender! Det er koselig det!!

Kommentarer

Sigrun sa…
Hei
Så fin blogg du har. Masse fine ting har du sydd. Jeg måtte le litt når du skriver om vaskingen av stoffene, jeg hadde den samme opplevelsen for noen år siden, da jeg måtte vaske alle stoffene mine. Naboene her jeg bor lurte veldig på hva jeg drev med....:-)). Nå legger jeg de nyinnkjøpte stoffene mine rett inn på vaskerommet, de kommer ikke inn på syrommet før de er vasket.
Tusen takk for hyggelig hilsen i min blogg. Ønsker deg alt godt og at du også får en god vår. Du er tøff som skriver så åpnet om sykdommen din.
Jeg kommer snart på et nytt besøk.

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....