Gå til hovedinnhold

When Cold Wind blow..

 Med 22 minus og litt sno, ja da kan man trygt sy på "When cold wind blow"...
 Jeg er i siget igjen, og har fått ordnet alle bitene til denne. Noen må skiftes ut pga fargen, men jeg har lagd ferdig de store sirklene, - brukte plastmaler denne gangen, tråkle rundt og strøk ned sømrommet.
Alle bladene er ferdig utklippet, men mangler litt stilker. 

Bladene har jeg fingerpresset og deretter limt ned sømrom med limstift. Det er ikke lurt å lage flere enn de man rekker å sy på.. Jeg syns limstift-limet er litt lettere å sy igjennom enn Roxanne limet, jeg bruker det også, - til å feste bitene med på underlaget. Bruker veldig lite. Men dette er helt sikkert smak og behag... Jeg aner heller ikke om noen av dem "skader" stoffet? De gjør forhåpentligvis ikke det...

 Vi har bodd i denne HEDDA-hytta flere ganger i høst, og den som ser godt etter kan se reisestrykejernet på benken. Enkelte antydet at det var litt sært å ha med strykejern på hytta? Det er da vel ikke det?

 Lite, hendig og med damp.. Praktisk.

Ha det fint så lenge - vi snakkes!

Kommentarer

karna sa…
Så spennende prosjekt, imponerende. Det blir spennende å resultatet. Også så kjekt med egen syhytte. Ha fine advenstdager.
Anne sa…
Skjønner godt at det er bra med strykejern på hytta jeg. Har det sjøl :)Ser ut til å være ei god syhytte!Kos deg med applikasjonen!
Klart det ikke er sært med strykejern på hytta! Gruelig kaldt for tiden, mister helt lysten til å være utendørs.

Lykke til med spennende syprosjekt også må du ha en god helg! Klem! :)

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemper...

Mimringa vil ingen ende ta.

Her er jeg i foldeskjørt og med strømpesig. Det bare bobler minner opp og de aller beste er fra somrene som alltid var fine, det var alltid sol, men det rare er at på alle bilder er jeg ganske godt kledt. Er ikke det rart? Men altså. Vi flytta opp på setra når slåtten i bygda var ferdig. Og da bodde vi der resten av sommeren og til langt ut på høsten. Det hendte vi bodde der etter skolen begynte om høsten og da var det nesten hvert år litt styr med skoleskyss. De var ikke særlig fleksible på sånt i gamle dager, på seksti og søttitallet. Jeg gledet meg alltid til vi skulle dra. Det var et skikkelig styr med pakking i flere dager, og forberedelser fra høsten før, faktisk. Når vi først kom på setra, skulle vi være der hele sommeren. Ikke slik som nå, der alle kjører ned i bygda for den minste filleting. Nei vi pakket for sommeren, mel, sukker, grønnsaker, poteter og hjemmelagde hermetiske middager. Fisk fiska fars onkel. Det vi måtte ha av påfyll ble sendt opp med postmannen ...