Gå til hovedinnhold

When Cold Wind blow..

 Med 22 minus og litt sno, ja da kan man trygt sy på "When cold wind blow"...
 Jeg er i siget igjen, og har fått ordnet alle bitene til denne. Noen må skiftes ut pga fargen, men jeg har lagd ferdig de store sirklene, - brukte plastmaler denne gangen, tråkle rundt og strøk ned sømrommet.
Alle bladene er ferdig utklippet, men mangler litt stilker. 

Bladene har jeg fingerpresset og deretter limt ned sømrom med limstift. Det er ikke lurt å lage flere enn de man rekker å sy på.. Jeg syns limstift-limet er litt lettere å sy igjennom enn Roxanne limet, jeg bruker det også, - til å feste bitene med på underlaget. Bruker veldig lite. Men dette er helt sikkert smak og behag... Jeg aner heller ikke om noen av dem "skader" stoffet? De gjør forhåpentligvis ikke det...

 Vi har bodd i denne HEDDA-hytta flere ganger i høst, og den som ser godt etter kan se reisestrykejernet på benken. Enkelte antydet at det var litt sært å ha med strykejern på hytta? Det er da vel ikke det?

 Lite, hendig og med damp.. Praktisk.

Ha det fint så lenge - vi snakkes!

Kommentarer

karna sa…
Så spennende prosjekt, imponerende. Det blir spennende å resultatet. Også så kjekt med egen syhytte. Ha fine advenstdager.
Anne sa…
Skjønner godt at det er bra med strykejern på hytta jeg. Har det sjøl :)Ser ut til å være ei god syhytte!Kos deg med applikasjonen!
Klart det ikke er sært med strykejern på hytta! Gruelig kaldt for tiden, mister helt lysten til å være utendørs.

Lykke til med spennende syprosjekt også må du ha en god helg! Klem! :)

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Skrivetørke

Egentlig er det helt merkelig. Jeg har en hel masse innlegg i hodet, men når jeg kommer i kontakt med bloggen så vips, er alt helt borte! Det er kanskje like bra, jeg har hatt noen dager med "tåkehode" og det betyr dårlig tilgang til den delen i hjernen som lagrer ord. På begge målføre. Det er ikke noe bedre med andre språk heller. Ikke fordi jeg kan så mange språk altså, men det hadde jo vært en hyggelig bieffekt om ME'n virket slik at når hukommelsetapet setter inn, så kunne jeg slått til med noe jeg ikke kan for eksempel. Som å snakke flytende fransk, italiensk, engelsk eller what ever.. Tåkehjernen er en av de morsomme bieffektene. Jeg sier morsom, selv om det kan diskuteres hvor morsomt det er når det jeg sier kommer ut helt motsatt av det jeg tenkte. Kaldt blir varmt for eksempel. Eller som i går da sursøt saus ble til sutsør saus. Som regel kjenner jeg at det kommer ut feil, men slett ikke alltid. Ansiktsutrykk kan selfølgelig være en pekepinne. Bokstavene er stort...

Snø i mengder..

Etter ei uke med relativ dårlig tilgang både til virtuellt nett og veinett er vi nå i vanlig gjenge igjen. Det medførte   vassmangel, handlestopp og mer til. At veier blir stengt er vi for så vidt vant til, men at det skal bli nattestengt i flere døgn i begge retninger er mer sjeldent. Ei lita uke var det også relativ stor nyhetsdekning fra landsdelen, noe vi heller ikke akkurat er bortskjemt med. Selv om det slett ikke er uvanlig med store snømengder. Det som var litt ekstra denne gangen var vel at det kom så mye på en gang. Det ville liksom ingen ende ta. Men nå har det gitt seg og de siste nedbørsdagene besto av regn, så nå er vi vel mer på normale forhold. At det kommer en halv meter snø på ei natt er ikke akkurat ekstraordinært, men når det ikke stopper måtte det jo bli litt mye til slutt. Det er ikke noe problem for den som kan holde seg innadørs og har hjemmekontor, verre for de som må kjøre tre fire mil for å komme på jobb. De fikk seg et par dager med litt lengre ...